Iglo

Advarsel! Denne artikkelen inneholder spoilers - det vil si informasjon som spillere og deres spillkarakterer i utgangspunktet typisk helst ikke skal vite om. Hvis du leser videre, risikerer du å «spoile» deg selv for overraskelser i spillet.

Iglo Beskrivelse: Intelligent haug av slimålaktige mark Kallenavn: Slaveherren, Ormefjellet Moralitet: Chaotic Evil Bosted: Elyhr Kjente språk: Telepati Kjent for: Besetter og styrer kroppene til levende og døde Angrep: Grapple Spesialangrep: Gift Egenskaper: Telepati, gift

Iglo, også kalt Slaveherren eller ormefjellet, er et gudevesen som lever i undervannsbyen Elyhr utenfor kysten av Mandal.

Beskrivelse

Vanligvis fremstår Iglo som en gigantisk, undersjøisk, vridende haug av store marker. Markene selv ligner svære slimåler som konstant vris og knyttes om hverandre. Noen ganger er vandøde mennesker eller andre vesener også en del av «kroppen». Markene eller ålene skiller ut en gift og berøring påfører en dyp søvn med påfølgende drømmer og gjør kropper sårbare for telepatisk invasjon fra markene.

I stedet for å være ett enkelt individ, så er Iglo et kolonidyr som består av flere vesener som samarbeider og stort sett opererer som ett individ. Dersom et av disse vesenene skulle referere til seg selv, så gjør de det med navnet Iglo etterfulgt av ekstra stavelser, eksempelvis -gyth eller -ra. Til enhver tid sover flere av disse vesenene og befinner seg da i Drømmeland, hvorfra de styrer de som er forgiftet.

Hvor mange slaver Iglo kan kontrollere på èn gang er uvisst, men det er begrenset av hvor mange vesener eller sinn Iglo består av og hvor mange av disse det er som er dedikert til å kontrollere slaver i drømme. Hvor lenge giften varer er også uvisst, men slaver må forgiftes jevnlig for at kontrollen skal være varig og kontinuerlig.

Når Iglo skal flytte seg, kan den svømme mye som en fiskestim. Skal den flytte seg over lengre distanser, former den seg iblant som en vandrende kjempe dannet av markene og de besatte kroppene til sine slaver.

Iglos berøring

Giften til markene sender sitt offer straks inn i en helvetesaktig drøm eller hallusinasjon der Iglo som regel tar offerets sjel til fange eller ellers sender det til drømmeverden. Da Hans Erik Sjøsanden ble forgiftet, kom marktentakler ut av mørket og dro ham med seg. Plutselig var han under havets bunn der han ble dratt mot markfjellet som åpnet seg som et gigantisk hode der han ble dradd inn i gapet.

Avhengig av giftdose, viljestyrke og andre omstendigheter, kan offere klare å bryte fri fra dette fangenskapet eller ellers rømme Drømmelandet hvis de ender opp der, men ofre risikerer også å bli låst utenfor kroppen sin i evig tid.

Mens kroppen er «tom» kan den invaderes og tas over av Iglo så lenge den forblir forgiftet. Akkurat hvor lenge giften varer er usikkert og varierer med dosering. Dersom et offers sjel returnerer til sin kropp mens den fremdeles er besatt, kan det hende offeret eventuelt må kjempe mot Iglo om kontroll over kroppen. Kropper som er besatt av Iglo ser, i drømme, ut som om de omhyllet av en eller flere marker.

Økologi

Iglo spiser andre dyr som fisk eller mennesker og flere av markene brukes som tentakler som knyter seg rundt maten og flytter til hulrom inne i «kroppen» der den sakte fortæres. Iglo har ikke stort behov for næring og foretrekker som regel å bruke intelligent bytte til å lage slaver, skjønt slaver som ikke lengre er nyttige vil fortæres.

Forholdet mellom marmælene og Iglo er i grove trekk et mutualistisk forhold der marmælene forsyner Iglo med druknede vandøde som Iglo igjen lager slaver av. Det er mulig for offerets sjel å returnere til kroppen mens den fremdeles er besatt av Iglo og da må offeret eventuelt kjempe om kontrollen.

Tilbedere

Marmæler

Marmælene har en kompleks religion dedikert til Iglo med et presteskap som samarbeider med gudevesenet. Ypperstepresten lar seg villig forgifte og er dedikert til oppgaven å være Iglos "munn" og under ritualer ber iblant også marmælenes andre prester om Iglos berøring. Gjennom den påfølgende søvnen kan de så reise gjennom Drømmelandet der de lettere kan komme i kontakt med andre fæle guder.